2002 var et år som vil bli husket av alle som har en forkjærlighet for Hvalfangerne. Sandefjord FK, som på den tiden spilte i 1. divisjon, overrasket hele fotball-Norge med sin fantastiske cupreise. Laget startet sitt eventyr mot lavere rangerte motstandere, men det var i de påfølgende rundene at de virkelig begynte å skinne.

I første runde møtte de et utfordrende lag fra 2. divisjon, men med en solid defensiv og hurtige kontringer klarte Hvalfangerne å ta seg videre. Den andre runden brakte dem opp mot et mer kjent navn: Lillestrøm SK, et av de tradisjonelle lagene i norsk fotball. Med en fantastisk laginnsats og en heroisk prestasjon fra keeperen, klarte de å ta seg til ekstraomganger. Det var her magien skjedde – Sandefjord scoret det avgjørende målet i det 119. minutt, noe som sendte de trofaste supporterne i ekstase.

Som laget fortsatte å vinne, vokste entusiasmen i byen. Hvalfangerne ble en kilde til stolthet for Sandefjord, og supporterne fylte stadion med håp og drømmer om videre avansement. I kvartfinalen stod de overfor Stabæk, et lag fra toppdivisjonen som hadde sine egne ambisjoner. Men under ledelse av den karismatiske treneren, klarte Hvalfangerne å overraske igjen. De spilte en strålende kamp, og med en kombinasjon av dyktige pasninger og solid defensiv, gikk de videre til semifinalen.

Semifinalen mot Rosenborg ble et høydepunkt for klubben. Stadion var fylt til randen med entusiastiske supportere, og den elektriske atmosfæren var uforglemmelig. Til tross for at de var underdogs, klarte Hvalfangerne å gi Rosenborg en skikkelig kamp, men måtte til slutt se seg slått. Likevel, denne cupreisen i 2002 forble i hjertene til fansen, og den viste at Sandefjord FK kunne konkurrere på høyt nivå.

Denne sesongen la grunnlaget for fremtidig suksess og ga både spillere og supportere troen på at Hvalfangerne kunne oppnå storhet. Det var en påminnelse om at fotball handler om mer enn bare resultater – det handler om fellesskap, håp og uforglemmelige minner.